NHO Luftfart støtter at security-regelverket gjøres gjeldende for all sivil luftfart, og ikke bare for kommersiell sivil luftfart som i dag. NHO Luftfart savner imidlertid en vurdering fra Luftfartstilsynets side av hva dette nye regelverket innebærer økonomisk for de kommersielle aktørene som i dag allerede bærer store kostnader til security. Slik vi vurderer de internasjonale security-tiltakene, bidrar disse først og fremst til opprettholdelse av samfunnets sikkerhetsansvar, og ikke primært er etablert for å beskytte luftfarten. NHO Luftfart mener prinsipielt at staten bør dekke deler av security kostnadene slik flere av medlemsstatene i EU velger å gjøre.
Luftfartstilsynet
Vår dato 11.02.2010
Postboks 243 Deres dato 15.12.2009
8001 Bodø Vår referanse saga
Deres referanse 200904257-1/501/COI
Høring til nytt regelverk på securityområdet
Det vises til Luftfartstilsynets høringsbrev av 15. Desember 2009 vedrørende nytt regelverk på securityområdet.
NHO Luftfart støtter at security-regelverket gjøres gjeldende for all sivil luftfart, og ikke bare for kommersiell sivil luftfart som i dag. Vi er imidlertid kjent med at det både i Avinors takstregulativ og Luftfartstilsynets gebyrregulativ foregår en kryssubsidiering fra de større sivile, kommersielle aktørene til de mindre, samt også til GA-operatørene og til allmenn luftsport. Den sivile kommersielle luftfarten konkurrerer i et tøft internasjonalt marked, og NHO Luftfart legger til grunn at kostnadene ved de nye kravene ikke veltes over på de større operatørene, men at kostnadene ved utvidet virkeområde bæres av den enkelte operatør/aktør som fra 29.04.2010 vil bli omfattet av det nye regelverket.
NHO Luftfart savner en vurdering fra Luftfartstilsynets (LTs) side av hva dette nye regelverket innebærer økonomisk for de kommersielle aktørene som i dag allerede bærer store kostnader til security. Slik vi vurderer de internasjonale security-tiltakene, bidrar disse først og fremst til opprettholdelse av samfunnets sikkerhetsansvar, og ikke primært er etablert for å beskytte luftfarten.
Vi stiller spørsmål ved hvilke merkostnader dette nye regelverket vil innebære både for de kommersielle operatørene og for de nye operatørene som nå blir omfattet av regelverket. Det er også uklart i hvilken grad forordningen vil innebære kostnader i form av nytt utstyr, mer personell og mer opplæringskostnader både til førstegangsopplæring og til etter- og videreutdanning. Høringsdokumentene avklarer ikke hvilke merkostnader som påløper i forhold til dagens regelverk. Videre er det foreslått et opptrappet regelverk for post og frakt. En økonomisk konsekvensanalyse for denne typen operatører er også fraværende, men like fullt ønskelig for å få gitt en kvalifisert uttalelse. I og med at dette er et brukerfinansiert system, burde LT etter vårt syn ha innhentet opplysninger om kostnadssiden sammenlignet med dagens nivå; jfr. statens eget regelverk for hva som skal synliggjøres og analyseres når nytt lovverk innføres. Vi viser her til generelle krav for utforming av avgifter og gebyrer fra Finansdepartementet og saksbehandlingsregelverket for utforming av lover og forskrifter fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).
Vi vil også bemerke at NHO Luftfart prinsipielt mener at staten bør dekke deler av security kostnadene slik vi ser at flere av medlemsstatene i EU velger å gjøre. Dette blir særlig aktualisert når virkeområdet for forordningen nå utvides. Videre registrerte vi at i behandlingen av statsbudsjettet for 2010 tok Stortinget bort deler av sikkerhetsavgiften i havner for sjøfarten, og at staten nå delvis dekker denne kostnaden ved siden av havneavgifter. Staten har følgelig for sjøfart innført en kombinasjon av statlig finansiering og brukerfinansiering av security-kostnadene. Dette opplever vi som en forskjellsbehandling mellom transportformer som normalt har blitt likebehandlet, og vi ber LT følge dette opp i forhold til overordnet myndighet.
NHO Luftfart etterlyser en vurdering av både en differensiering av security-regelverket, og praktiseringen av dette, knyttet til lufthavnenes størrelse og trafikkgrunnlag. I § 1.0.3 i forordningen står det at medlemsstatens luftfartsmyndigheter kan lage nasjonale unntak for security-regelverket hvis lufthavnen har 8 eller færre avganger per dag. Dagens norske security avgifter er høyere enn den kunne vært fordi vi praktiserer et ensartet regelverk for hele lufthavnnettet uavhengig av både perifer beliggenhet og trafikkgrunnlag. Ved forenklede krav på flyplasser med få avganger, og/eller at staten tar det økonomiske ansvaret for disse, kunne vi fått ned security-kostnadene på de trafikktunge og inntektsbærende lufthavnene.
Det nye regelverket kan på en rekke områder synes mer omfattende og ressurskrevende enn gjeldende regelverk (opplæring, forvaltning og utøvelse). Dette kan gi merkostnader både i form av konkrete utlegg/avgifter og i annen ressursbruk, som vi ønsker å komme tilbake til når implementeringsforskriften kommer på høring.
Kommentarer til forordningens punkt 1.2.2a
NHO Luftfart og flyselskapene er bekymret for de praktiske og økonomiske konsekvensene av innføringen av kontroll av boardingkort eller tilsvarende for å slippe inn på sikkerhetsbegrenset område (forordningen pkt. 1.2.2.2 a). I dag er praktiseringen med utskrift av boardingkort kraftig redusert blant de norske flyselskapene. Disse er erstattet av ulike elektroniske kanaler (kredittkort, mobiltelefon, etc.). Flyselskapene forutsetter at eventuelle krav om at man må installere kortlesere eller annet utstyr i alle sluser for sikkerhetskontrollen, blir bekostet og utført av flyplasseiere, uten merkostnad for flyselskapene. For øvrig forutsetter flyselskapene og NHO Luftfart at praktiseringen av kravet til dokumentasjon blir innført med fleksibilitet i forhold til både publikum og flyselskapene, slik at ikke unødige trafikkforstyrrelser inntreffer. Vi vil også påpeke at det må etableres praktiske ordninger som tar hensyn til assistanse til barn som reiser alene (UM) og andre passasjerer som naturlig trenger assistanse men som ikke nødvendigvis kommer inn under kategorien PRM.
Slik vi oppfatter dette kravet, kan det også få store økonomiske konsekvenser for serveringsstedene på flyplassene, der mange av de ansatte i ulike bedrifter knyttet til flyplassen spiser i dag. Kravet til boardingkort, vil utelukke denne kundegruppen hvis ikke alternative løsninger etableres, noe som vi gi negative økonomiske konsekvenser.
Forholdet til ny vaktlov
NHO Luftfart var i mai 2009 på høringsmøte i Stortingets justiskomité vedrørende ny vaktlov. Vi påpekte da at det var uklart regelverk på luftfartens område der vakttjenester for luftfart var foreslått lagt inn under ny vaktlov, mens vakttjenester for sjøfart ble foreslått holdt utenfor på grunn av internasjonalt regelverk på security-området som angivelig var mer omfattende for sjøfart sammenlignet med luftfart. Vår uttalelse til Stortinget er vedlagt. Senere er sjøfart med persontransport lagt inn under loven, men ikke sjøfart med godstransport.
De problemene vi påpekte overfor Stortinget, materialiserer seg i denne høringen både med hensyn til opplæringens innhold og plassering i forhold til den nye vaktloven, og i forhold til hvem som er myndighet, Luftfartstilsynet eller politiet. Videre vil de særnorske kravene til opplæring kunne være i konflikt med både security regelverket og direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Norsk luftfart risikerer med de to lovverkene som innføres parallelt, at brukerne må betale gebyrer til to overlappende myndigheter, samt at opplæringskravene, registreringen og godkjenningen skal forgå i forhold til to myndighetsinstanser.
NHO Luftfart anmoder Luftfartstilsynet gjennom Samferdselsdepartementet om å få ryddet opp overfor Justis- og politidepartementet snarest. De uklare forholdene som er skapt, vil kunne gi en uklar og uhensiktsmessig situasjon for den enkelte bedrift som vil møte disse problemene i det daglige arbeidet.
Med hilsen
NHO Luftfart
Torbjørn Lothe
Direktør
Vedlegg: Høringsuttalelse til Stortinget
Kopi: Samferdselsdepartementet
|
Forside
Send